Yrkesbil

Forutsatt at du har såkalt tjenstlig behov er det nå to ulike metoder å beskattes for hvis du kjører en yrkesbil som du også bruker privat, her definert som en varebil kl 2, eller lastebil med totalvekt under 7.500 kg.

1. Justert sjablongmetode med bunnfradrag
Den skattbare fordelen fastsettes med 30 prosent av bilens listepris opptil 362 300 og 20 prosent av eventuelt overskytende, med et bunnfradrag i listeprisen på 50 prosent (begrenset oppad til kr 150 000). Maksimalt fradrag oppnås dermed på biler med listepris på kr 300 000. Ifølge våre beregninger innebærer dette at en typisk håndverker som disponerer en varebil med listepris på kr 300 000 vil måtte betale en årlig ekstra skatt på denne på 15 165 kroner (ut fra 33,7 % marginalskatt).

2. Individuell verdsettelse
Skattbar fordel av alle typer privatkjøring fastsettes med en sats på kr 3,40 pr. km (innebærer kr 1,15 pr. km i ekstra skatt ut fra 33,7 % marginalskatt).

Dette innebærer at en typisk håndverker som disponerer en varebil og kjører eksempelvis 5000 km med denne privat i året vil måtte betale 5.900 kroner i ekstra skatt i året. Dette betyr en klar og positiv lemping i reglene for individuell fastsettelse av fordelen, ettersom denne regelen tidligere kun gjaldt for arbeidskjøring for biler som «i liten grad er egnet for privat bruk», noe som skapte vanskelige skjønnsmessige vurderinger. Spesielt slår de nye reglene gunstig ut for brukere av dyrere varebiler i klasse 2, som for eksempel Mercedes G-klasse og Range Rover discovery.

Elektronisk kjørebok
Det forutsettes at yrkeskjøringen dokumenteres ved bruk av elektronisk kjørebok basert på GPS (privatkjøring = total utkjørt distanse – yrkeskjøring).

Hva innebærer tjenstlig behov?
Firmabilreglene for yrkesbiler kan brukes av alle med tjenstlig behov for varebil kl. 2 og lette lastebiler, men hva innebærer egentlig det å ha tjenstlig behov?

I Statsbudsjettet 2016 defineres dette på følgende vis: «Eksempelvis vil snekkere og rørleggere normalt ha tjenstlig behov for en slik bil. Ansatte i administrasjonen vil derimot normalt ikke ha behov for en yrkesbil for å utføre sine arbeidsoppgaver.» Videre fremgår det at: «Skattedirektoratet har gitt uttrykk for at et vilkår om tjenstlig behov ikke bør praktiseres strengt.» Det står også at «Arbeidsgivers og arbeidstakers påstand om behov for varebil omfattet av særregelen, må normalt tillegges stor vekt».

Her finner du en artikkel med oversikt over marginalskattesklasser.