Kjøregodtgjørelsen: Fra en tidel til en tredel beskattes som lønn
Kommentar av Jan Traaseth, Bilpriser.no
Onsdag 7. oktober legger regjeringen Støre frem forslag til nytt statsbudsjett for 2027. Finansdepartementet har varslet endringer i firmabilbeskatningen — men har samtidig vært tydelig på at de ikke foreslår endringer i den tilgrensende ordningen for kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil. Det er likevel lov å håpe at departementet benytter anledningen til å ta tak i også dette, all den tid de to ordningene henger tett sammen. Den skattefrie satsen for kjøregodtgjørelse har stått urørt på kr 3,50 siden 2018. Statens egen bilsats har derimot økt jevnt og trutt — og dermed vokser også den andelen av en vanlig kilometergodtgjørelse som i praksis beskattes som lønn. Det samme gjelder alle som mottar fast kjøregodtgjørelse og bruker den skattefrie satsen for yrkeskjøringen.
Bruker en arbeidstaker egen bil i jobben og får kjøregodtgjørelse etter statens satser – kr 5,30 per km, er kun en del av beløpet skattefritt: kr 3,50 per kilometer. Resten skattlegges som ordinær lønn. Siden statens egen sats har økt mens den skattefrie grensen har stått stille, har den skattlagte andelen av en kilometergodtgjørelse økt kraftig de siste årene — fra rundt en tidel i 2018 til over en tredel i dag.
Da den skattefrie satsen ble satt til kr 3,50 i 2018, utgjorde den 90 prosent av statens daværende sats på kr 3,90 — kun 10 prosent av godtgjørelsen ble skattlagt som lønn. Etter at statens sats sto tilnærmet stille i årene 2019–2022, kom en kraftig oppjustering fire år på rad: til kr 4,48 i 2023, kr 4,90 i 2024, kr 5,00 i 2025 og kr 5,30 i 2026. Siden den skattefrie grensen ikke er rørt i samme periode, har den skattlagte andelen steget parallelt — og er nå mer enn tredoblet fra 10 til 34 prosent.
Med andre ord: av kr 5,30 en ansatt i dag får utbetalt per kilometer etter statens sats, skattlegges kr 1,80 — mer enn hver tredje krone — som lønn. I 2018 var det tilsvarende tallet under hver tiende krone.
Fast kjøregodtgjørelse
Den skattefrie satsen brukes også vanligvis av de mange som får fast kjøregodtgjørelse, og svakheten som påpekes her rammer også denne gruppen. Den faste kjøregodtgjørelsen deles opp i en skattefri del – hvor yrkeskjøringen beregnes med den skattefrie satsen på kr 3,50 per km, og hvor det overskytende beskattes som lønnsinntekt.
I 2025 mottok 90.500 skattytere fast bilgodtgjørelse, til sammen kr 4,2 milliarder kroner, et snitt på kr 46.500 per skattyter. Også denne gruppen rammes altså av at den skattefrie satsen ikke justeres i takt med statens egen sats.
Kun skattefri kjøregodtgjørelse
Svakheten rammer i tilegg de mange som for eksempel driver egen virksomhet, og som bare tar ut den skattefrie satsen som kjøregodtgjørelse.
Ikke bare hovedsatsen
Bildet er det samme for tilleggssatsene. Passasjer-, tilhenger- og skogs-/anleggsveitillegget har stått på kr 1,00 per kilometer i hele perioden — reelt sett enda lenger, siden passasjer- og skogsveitillegget sist ble endret i 2012 og tilhengertillegget i 2014.
Mange hundre tusen berørte
Ifølge tall fra Skattedirektoratet, gjengitt i Finansdepartementets høringsnotat om firmabilbeskatningen (sak 26/2761, punkt 2.2), fikk i 2025 640.000 skattytere trekkfri kilometergodtgjørelse (kr 3,6 mrd, snitt kr 5 700), mens 550.000 hadde en trekkpliktig — altså lønnsbeskattet — del av godtgjørelsen sin, typisk nettopp fordi arbeidsgiver har fulgt statens sats og differansen ned til kr 3,50 er blitt skattlagt som lønn.
Med den økende andelen som nå trekkes, rammes stadig flere av disse hundretusenene hardere for hver kilometer de kjører i jobben.
En motinnvending fra departementets eget notat bør nevnes: de anslåtte variable merkostnadene ved bruk av egen mellomstor bil er beregningsteknisk satt til kr 2,53 per kilometer for 2025 — lavere enn den skattefrie satsen. Departementets poeng er at godtgjørelsen kun skal dekke variable kostnader (drivstoff, dekk, vedlikehold), ikke kapitalkostnader og verditap.
Det tallet sier imidlertid ikke noe om hvorfor gapet mellom statens egen sats og den skattefrie grensen har vokst så mye raskere enn kostnadsutviklingen skulle tilsi — det er nettopp den utviklingen som er kjernen i denne saken.
En stadig skjevere fordeling
At andelen som skattlegges har tredoblet seg på åtte år, er i realiteten resultatet av to motsatte bevegelser: staten har justert sin egen sats for å ta igjen et etterslep den selv erkjente var blitt for stort, mens den skattefrie grensen for øvrige arbeidstakere har stått helt i ro. Uten en tilsvarende justering av den skattefrie satsen vil andelen fortsette å øke hver gang statens sats forhandles opp — uavhengig av om økningen egentlig reflekterer et reelt kostnadsbehov hos den enkelte arbeidstaker eller ikke.
Løsningen som er pekt på i tilknytning til den pågående høringen om firmabilbeskatning, er en fast, årlig indeksering av den skattefrie satsen i takt med konsumprisindeksen. Det ville ikke fjernet gapet til statens sats, men det ville i det minste sikret at andelen som skattlegges som lønn, ikke vokser passivt år for år uten at det er et bevisst valg bak.
Det er lov å håpe at departementet, når det uansett griper fatt i bilbeskatningen nå, også finner rom for å rydde opp i denne nabo-ordningen — selv om det foreløpig ikke ligger i det konkrete forslaget som etter planen legges fram 7. oktober.