Fra kvitteringsblokk til bensinkort: Hvordan firmabilordningene har endret seg

Rammebetingelsene for brukere av firmabiler og yrkesbiler har naturlig nok endret seg dramatisk mye de siste 40-50 årene. I dag stilles det strenge krav knyttet til dokumentasjon av kostnader knyttet til drift av slike biler. Dette står i sterk kontrast til situasjonen tilbake på slutten av 1970-tallet.

På den tiden jobbet jeg som ekstrahjelp på en bensinstasjon rett ved siden av der jeg vokste opp i Bærum. Mange av kundene våre var brukere av firmabiler, yrkesbiler og lastebiler, og det var ikke uvanlig at de stakk innom på fredag og lørdag og gjorde helgeinnkjøp. Sigaretter, konfektesker, sjokoladeplater, potetgull, peanøtter og annet godteri ble gjerne lagt i handlekurven, samtidig som de fylte opp tanken med bensin og diesel.

Kvitteringsblokk
Dette var i en tid før oljeselskapene hadde begynt med bensinkort på 1980-tallet. I stedet ble alle innkjøp skrevet opp på en kvitteringsblokk med gjennomslagspapir. Kunden signerte, fikk med seg en kopi, og vi leverte det hele til sjefen. Kunden fikk så en månedlig faktura.

Sjefen, som nøt stor respekt, instruerte oss ansatte om å føre opp helgevarene som “bensin” eller “diesel” på kvitteringen. Jeg gjorde som han sa, uten å stille spørsmål, men i ettertid har jeg ofte reflektert over hvor uheldig denne praksisen var.

For en ung tenåring virket dette som en svært fordelaktig bilordning, og jeg husker at jeg tenkte at noe lignende kunne være fint å ha når jeg ble voksen. I dag, med et langt mer regulert system, er det lett å se hvor problematisk en slik ordning ville vært.