En 23 år gammel regnefeil koster firmabilbrukerne 200 millioner kroner i året – risikerer å bli videreført
En åpenbar regnefeil kan ha kostet norske firmabilbrukere nesten 200 millioner årlig – siden 2003. Det er nå en risiko for at Finansdepartementet viderefører denne feilen i de nye skattereglene.
I 23 år kan firmabilbrukerne ha blitt systematisk overbeskattet. Denne åpenbare feilen risikerer nå å bli videreført- dersom forslaget nye skatteregler for firmabil som Finansdepartementet nylig har lagt fram blir stående.
Det gir grunn til dyp bekymring.
Utfordringen
Beregning av fordelen ved å ha firmabil skal etter gjeldende regler baseres på hva det ville koste å holde en tilsvarende bil privat. Denne beregningen består av flere kostnadselementer – forsikring, drivstoff/strøm, service, vedlikehold – men den største enkeltposten er bilens verdifall. Og det er nettopp her feilen ligger:
Både dagens regelverk og Finansdepartementets nye forslag bygger på en årlig avskrivningssats på 10 prosent.
Den korrekte satsen skulle vært 8,5 prosent, og ferske SSB-tall taler for at den nå bør være enda lavere – 7,37 prosent. Nedenfor ser du hvorfor.
Regnestykket som ikke går opp
I forbindelse med etableringen av dagens ordning skrev Skattedirektoratet at de la følgende forutsetninger til grunn for beregning av bilens verditap (brev av 15. april 2003):
Årlig privat kjørelengde på 15.000 km, en lineær avskrivning på 10 prosent per år og en restverdi på 15 prosent av listepris etter ti år.
Men disse kan ikke være sanne samtidig.
En avskrivning på 10 prosent over ti år gir per definisjon null restverdi. Satsen som faktisk gir 15 prosent restverdi er (100 – 15) ÷ 10 = 8,5 prosent per år.
Denne feilen har aldri blitt rettet opp.
At 8,5 prosent er den korrekte satsen er ikke en ny observasjon. Det fremgår direkte av arbeidsgrupperapporten «Beskatning av firmabiler og yrkesbiler», avgitt til Finansdepartementet 19. januar 2004. I rapporten er Skattedirektoratets egen sats angitt til 8,5 prosent lineært, med presiseringen at avskrivningen er beregnet ut fra at restverdien etter ti år skal være 15 prosent. Likevel viser direktoratet i samme rapport til publikasjonen «Eksempler på beregninger av kostnader ved bilhold», utgitt av OFV. Men i denne kalkylen har OFV satt avskrivningssatsen til «ca. 10,0 prosent».
Videreført i 2026-forslaget
Saken er – dessverre – ikke bare av historisk interesse.
I Finansdepartementets høringsforslag av 13. mai 2026 legger de igjen 10 prosent årlig avskrivning til grunn – samme sats som i 2025-utgaven av OFVs eksempel-kalkyle. Dette bekrefter Finansdepartementet i e-post til undertegnede i en e-post 29. juni 2026.
Departementet viderefører dermed metodegrunnlaget, uten å korrigere regnefeilen fra 2003.
Hvorfor det betyr noe
Når avskrivningen settes for høyt, bygges det inn en systematisk overberegning av selve kjernekomponenten i sjablong-beskatningen.
For en firmabil med listepris på 550.000 kroner gir differansen mellom 10 og 8,5 prosent et overestimert verditap på 8.250 kroner i året, som inngår direkte i grunnlaget for fordelsbeskatningen.
Multipliseres dette med marginalskatten (43,3 prosent) utgjør det netto nesten 3.800 kroner årlig for en firmabilbruker. Den samlede overbeskatningen (totalt 55.900 firmabilbrukere) blir dermed på rundt 200 millioner kroner i året.
Må korrigeres
Spørsmålet er ikke om firmabiler skal beskattes, men om sjablongen skal bygge på et internt konsistent verdifallsanslag.
En korreksjon fra 10 til 8,5 prosent bringer regnestykket i samsvar med seg selv – og er et viktig bidrag til å fjerne en systematisk overbeskatning.
Nye SSB-tall peker mot en enda lavere sats
Men 8,5 prosent er bare det minimum konsistens krever. Skal satsen også bygge på realistiske og oppdaterte forutsetninger, trekker ferske SSB-tall den ytterligere ned: En gjennomsnittlig privatbil kjøres nå om lag 14 prosent færre kilometer i året enn for 21 år siden.
Det taler for at avskrivningen bør baseres på 13.000 km i året, ikke 15.000 km som det nye forslaget har som utgangspunkt.
Dette vil i så fall gi årlig avskrivningssats på 7,37 prosent – som er veldig langt unna de 10 prosentene Finansdepartementet nå legger opp til.