104.600 firmabiler i Norge – slik er fordelingen mellom person- og yrkesbiler
Hvor mange nordmenn har egentlig firmabil – og hvordan fordeler de seg mellom vanlige personbiler og yrkesbiler? Finansdepartementets høringsnotat av 13. mai 2026 om endringer i firmabilbeskatningen (sak 26/2761) gir for første gang på mange år en offisiell og detaljert oversikt. Tallene, som bygger på data fra Skatteetaten, Statens vegvesen og Finansdepartementet, viser en firmabilpark på til sammen 104.600 biler i 2025 – bilpoolordninger ikke medregnet. Samtidig gir notatet en oversikt over antall skattytere som mottok bilgodtgjørelse i 2025.
Over 100.000 skattlegges for fri bil
Ifølge notatet var det i 2024 rett i overkant av 100.000 skattytere som fikk ble fordelsbeskattet for å ha firmabil (fri bil), med en gjennomsnittlig fordel på 71.400 kroner. Antallet firmabilbrukere har økt gjennom perioden 2011–2024, samtidig som gjennomsnittlig skattbar fordel har gått ned. Departementet forklarer dette med at flere biler beskattes etter de alternative beskatningsreglene for yrkesbil, som gir lavere inntektspåslag enn sjablongregelen (standardregelen).
Det faktum at referanseårene i notatet er ulike, skyldes kildene:
SSBs skattestatistikk bygger på skatteoppgjøret og forelå kun til og med inntektsåret 2024 da notatet ble skrevet.
Bilfordelingen nedenfor bygger på arbeidsgivernes løpende a-meldingsrapportering og kjøretøyregisteret, som allerede dekket hele 2025. Tallene teller dessuten ulike størrelser – personer med rapportert fordel i 2024 og biler i 2025 – og er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Fordelingen: 58.900 firmabiler og 45.700 yrkesbiler
Kjernen i statistikken er tabell 2 i høringsnotatet, som fordeler firmabilparken i 2025 etter hvilken regel fordelen fastsettes etter:
Dette gir følgende tall delt i to hovedkategorier:
Firmabiler – sjablongbeskatning etter listepris – omfatter 58.900 biler, hvorav 55.900 etter standardregelen og 3.000 utenfor standardregelen.
Yrkesbiler – varebil klasse 2 og lastebil under 7.501 kg – omfatter 45.700 biler, hvorav 38.000 beskattes etter faktisk privat bruk med kilometersats på 3,40 kroner, og 7.700 etter listepris med bunnfradrag.
De 3.000 bilene utenfor standardregelen er kjøretøy som etter sin art faller utenfor sjablongen: større lastebiler over 7.500 kg, busser med mer enn 15 passasjerplasser og biler som etter konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet for privat bruk. For disse beregnes fordelen etter faktisk privatkjøring, med 3,40 kroner per kilometer inntil 4.000 km og 1,50 kroner per kilometer for arbeids- og besøksreiser utover dette.
Den lave elbilandelen på 13 prosent gjenspeiler at dette i hovedsak er tunge og spesialinnredede kjøretøy.
Yrkesbilene utgjør dermed 44 prosent av hele den beskattede firmabilparken – en langt større andel enn debatten om firmabilskatt ofte gir inntrykk av. Nesten annenhver bil det betales firmabilskatt for i Norge, er en varebil eller lettere lastebil.
Ikke alle «firmabiler» er personbiler
Et viktig poeng i notatet er at heller ikke alle biler under standardregelen er personbiler. Av de 55.900 bilene som sjablongbeskattes etter standardregelen, er 87 prosent personbiler og 13 prosent varebiler klasse 2. Det betyr at om lag 48.600 biler er rene personbiler beskattet etter standardregelen, mens rundt 7.300 varebiler klasse 2 beskattes etter samme regel. De gunstigere yrkesbilreglene forutsetter at det foreligger et tjenstlig behov for denne biltypen, og en sannsynlig forklaring er derfor at mange av disse brukerne ikke oppfyller dette vilkåret.
Regnet på tvers av reglene gir dette et grovt bilde av rundt 48.600 personbiler og om lag 56.000 varebiler/yrkesbiler i den samlede firmabilparken. Personbilene er altså i mindretall.
Elbilandelen skiller kategoriene tydelig
Motortypefordelingen viser to helt ulike markeder. Blant firmabilene under standardregelen er 62 prosent elbiler – godt over elbilandelen i personbilparken ellers, som ifølge notatet er om lag en tredel. I kategorien yrkesbiler er bildet motsatt: bare 18 prosent av kilometersats-bilene og 10 prosent av listepris-bilene er elektriske, i tråd med at elbiler fortsatt utgjør under 10 prosent av varebilparken. Samlet er om lag 41 prosent av den beskattede firmabilparken elektrisk.
Firmabilene under standardregelen var i gjennomsnitt 4 år gamle i 2025, og rundt 8.000 av dem var bensinbiler – gruppen som får økt inntektspåslag med departementets forslag til nye sjablonger fra 2027.
Firmabil er likevel unntaket, ikke regelen
Til slutt er det verdt å sette firmabiltallene i perspektiv. Samme høringsnotat viser at bruk av egen bil i jobb er langt mer utbredt: 640.000 skattytere mottok trekkfri kilometergodtgjørelse i 2025, 550.000 mottok trekkpliktig godtgjørelse og 90.500 fikk fast bilgodtgjørelse. Merk at tallene kan ikke uten videre kan summeres, ettersom samme person kan motta flere typer bilgodtgjørelse. For hver firmabilbruker er det altså godt over seks arbeidstakere som bruker privatbilen i arbeidsgivers tjeneste.
Endringer gjelder standardregelen
Finansdepartementets forslag – 20 prosent av listepris pluss en motortypedifferensiert kostnadskomponent – berører i første rekke de 55.900 bilene under standardregelen. Yrkesbilreglene, som omfatter 45.700 biler, foreslås videreført uendret.
Høringsfristen var 8. juli. Etter det Bilpriser.no kjenner til har en rekke store organisasjoner avgitt høringssvar.